Det er ikkje uvanleg med nysnø i april og mai her på Røros. Snarare er det regelen og ikkje unntaket. I ei veke no har det vore kaldt vêr og stadig påfyll med nysnø. 20-30 cm med ny snø har nok kome. Dei berrflekkane som var forsvann fort. Og trekkfuglane blei synlege. Langs husveggane søkte trost og jernspurv ly. Rundt smeltevassdammar dukka artar som ikkje finn mat i snøen opp og fôringsplassen blei endevendt av frøspisare og andre. Og når ringtrost og rugde leiter etter mat i vegkanten i Røros sentrum, er det litt «unntakstilstand» i fugleverda. Spennande dag for ein amatørornitolog!
Me kan lure på korleis fuglar tilpassa eit litt varmare klima taklar slike vêrskifte som dette. Svaret er at det greier dei fint om det ikkje blir for langvarig. Dei har ulike strategiar: Nokre artar trekker eit stykke sørover att til dei finn betre forhold, andre oppsøker snøfrie områder som langs husveggar, langs vegar mens andre finn fram til fuktige områder kor det erfaringvis er mat å finne. Og mange «lukter» seg fram til fôringsplassar. I haugen av solsikkeskal er det alltid frørestar å finne. I eit artikkel i Forskning Hvordan takler trekkfuglene det når vinteren plutselig kommer tilbake? er emnet behandla.
Bokfink
Ved flyplassen hadde det danna seg ein liten smeltedam med ei lita isskorpe på. Tilsynelatande ein livlaus plass, men det var berre på avstand. Ein flokk snøspurv heldt til her, men flaug før eg rakk å få fram kameraet. Sivspurvar, gransangare, heipiplerker og tre sanglerker fann mat rundt dammen. Og kva fann dei å ete? Biller, spretthalar og frø av ymse slag. Det er imponerande å sjå den litle gransangaren finne fram mat i dette kalde miljøet.
Fotobloggen til Thorleif Thorsen 