Ein liten kuldeperiode først i denne veka, fekk Hyttelva – elva som renn gjennom Røros sentrum- til å kjøve. Kjøve vil sei at elva frys og demmer opp vatnet på kortare strekningar slik at elva stig. Og i løpet av få dagar kan elva stige på enkelte strekningar med opptil ein 1/2-meter og meir.
Det blei ei lita fotoøkt eine dagen då temperaturen var rundt minus 20, og frostrøyken låg tjukk over elva. I fossefalla ved Smelthytta danner isen flotte formasjonar som er spennande å fotografere.
Lange lukkartider gir eit mjukt uttrykk. Korte lukkartider frys vatnet. Og sluttresultata blir ofte litt anna enn det ein trur . Spesielt etter at fotografia har blitt bearbeida i Lightroom og eg har arbeida med kontrast og fargemetning. Her er brukt Nikon D850 + Nikon 24-70mm f2.8 eller Nikon 70-200mm f.2.8 samt ND-filter. ND-filter demper lyset og gjer det mogeleg å fotografere med lange lukkartider på dagtid.
Mange – ja fleirtalet av norske byar og tettstadar har ei tilknytning til vatn – elv, innsjø, fjord eller hav. Vatnet har vore premiss for etableringa av busettinga. Så også for Røros. Då dei fyrste gruvene blei åpna såg ein seg om etter ein stad å bygge ei smelthytte. Og valget falt på området der byen ligg i dag og ved elva som i dag heiter Hyttelva. Her var det tilgang på vatn til å drive blant anna blåsebelgane i smelthytta.
Hyttelva er siste del av Hitterdalsvassdraget, og renn ut i Håelva som igjen renn ut i Glåma. Hitter skal vistnok kome frå «heit» – varm. Vassdraget har åtte innsjøar av ein viss storleik: Hittersjøen, Stikkilen, Djupsjøen, Grunnsjøen, Storhittersjøen, Langen og Harrsjøen. Elvene mellom sjøane har ulike navn: Strømmeelva, Steffaelva, Billeelva, Hitterelva og Kvernbekken. Hittersjøen, Stikkilen og Djupsjøen er oppdemd – regulering frå gamle dagar. I seinare tid er dammane restaurert. I tillegg er det tre små dammar i Hyttelva mellom Hittersjøen og Smelthytta.
Fotobloggen til Thorleif Thorsen 