2021 VEKE 3

Landets «humleeksperter» godkjente nyleg min observasjon av ei kløverhumle- dronning her på Røros 7.august i 2020! Kløverhumla – Bombus distinguendus -er sjeldan, og desverre ført opp på rødlista med status Kritisk trua. I likhet med fleire humleartar knytta til kulturmark og «gammeldags» småskala jordbruk, er arten i tilbakegang. I Trøndelag er det ikkje gjort observasjoner av kløverhumle-jfr Artsobeservasjoner- sidan 2017. Kløverhumla er ei stor langtunga humle – opptil 2 cm lang. Arten er som navnet antyder knytta til rike forekomster av rødkløver.

På Røros er dette første observasjon av arten. Spørsmålet om det fins ein liten bestand kløverhumler her på Røros, får vere ein oppgave å finne svar på til sommaren. I boka Humler i Norge står det at nyare funn indikerer at arten kan ha preferanse for områder med sand – og denne observasjonen er gjort ikkje så langt unna Kvitsandområdet.

Kløverhumle
Kløverhumle

Ja humler er interessante skapningar. I fjor brukte eg tid på å fotografere fleire artar, og eg fekk sjå fleire for meg nye humleartar. Til fotografering nyttar eg Nikon D500 eller Nikon D850 med ulike linser men hovedsakleg: Nikon 105 mm Makro og Nikon 200-400mm. Humler er flyktig vesen som utfordrar både optikk og fotograf! Forholdet mellom skarpe og uskarpe foto er nok ikkje betre enn 2:1000!

Kysthumle – alle humler er vakre men denne er ekstra vakker! Arten finnes spredt langs kysten frå Agder til Lofoten. Næringssøk på rødknapp. Stokkøya, Trøndelag.

Fuglar har eg greie på. Ser eg ein fugl greier eg ofte i løpet av eit brøkdel av eit sekund å artbestemme den. Jizz-faktoren -lokkelyd, flukt, drakttrekk eller liknande – gjer at eg som oftast bestemmer kva art det er. Etter å ha hatt ornitologi som hobby i over 50 år skulle det jo bare mangle.

Humler er eit nytt interesseområde for meg. Kragebånd, skutellbånd, ryggplater, T1, T» osv er faguttrykk som krev mykje konsentrasjon. Artsbestemming av humler er så langt krevande og bruk av feltbøker, tankebruk…og studering av foto i ettertid tar mykje tid. Men det går framover: Lushatthumle, hagehumle, tyvhumle, markhumle, åkerhumle og jordhumle tar eg til å bli familiær med. Men det er fleire…. tilsaman 35 artar i Norge.

Steinhumle (til venstre) og åkerhumle
Åkerhumle søker næring på fagerknopp.

Mine «humlefavorittar» er tre artar som er vanlege å se der det veks tyrihjelm – lushatthumle, hagehumle og tyvhumle. Å sitte i eit tyrihjelmkratt i juni/juli og følge med på humlelivet er ei oppleving som kan anbefalas! Dei to store humlene som med si lang tunge, når inn til nektaren i blomsten. Den mindre tyvhumla tar snarveien – bit hol på blomsten og sug næring direkte.

Lushatthumle
Hagehumle
Tyvhumle – hann

Jordhumler er og vanlege – i september er kunstige biotopar som potter med lyng ein plass å finne dei.

Lys jordhumle hann
Lys jordhumle

Humler – trur det er tyvhumler – som gjekk amok i valmuepollen:

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s