Kortnebbgåsa har eg skreve om i bloggen min mange gonger – både vår og haust – og sist i 2019 VEKE 39
Gåsa som hekker på Svalbard i stort antal, raster i området rundt Trondheimsfjorden både på trekk nordover om våren og attende på hausten. Kortnebbgåsa overvintrer frå Danmark og sørover til Belgia. Her på Røros er kortnebbgåsa ikkje uvanleg å sjå på hausttrekket i september/oktober – men då helst i flukt over. I år var det fleire flokkar som rasta her i kortare periodar.



Det er Innherred som er staden å oppsøke når ein vil se og fotografere kortnebbgåsa. I midten av oktober gjekk turen dit, og i løpet av ein dag fekk me god anledning til å studere kortnebbgåsa. Ja ikkje berre ei gås men tusenvis.
Eidsbotn fuglefredningsområde ved Levanger er ein sikker «gåseplass». På travbanen som ligg tett inntil verneområdet, er det tilrettelagt for fuglekikkere slik at ein ikkje forstyrrer fuglane. Det var ein del tusen gjess her denne oktoberdagen.


Det er mektig å oppleve når fleire tusen gjess tar til vingene samstundes. I bloggen i fjor skreiv eg: «Først høyres «flappinga» av tusenvis av vinger (antall gjess x 2) – som ei storbølge som bryt – så kjem kaklinga – ein kakofoni av lyd – og så bruset av alle gjessene som er i lufta. Delar av utsynet viskes bort av ein grå «gåsevegg». Etter eit par runder i lufta landar flokken att. » Og årsaka til at gåseflokken letta – ei havørn seilte «bedageleg» over området!



Nesset ved Levanger er ein annan sikker gåseplass. Her dyrkes korn og poteter ogt det ligg atte mykje mat til gåsa når innhaustingen er over. Me fann ei mark kor det gjekk «ein del tusen» kortnebbgjess og fire sangsvaner. I løpet av ein halvtime fekk desse følge av mange mange fleire tusen kortnebbgjess. Flokk etter flokk kom flygande inn – hadde ei kjensle av at dette ville ingen ende ta. Kor mange det var tilslutt kan eg ikkje sei men det må ha vore nærare 10 000!


