Rundt årsskiftet var me velsigna med perlemorskyer fleire dagar på rad. Eit naturfenomen som er spektakulært og fekk oss til å stoppe opp og la blikket kvile på himmelen! Perlemorskyer eller polarstratosfæriske skyer dannes i ei høgd på 15-30 km over bakken.
Fotoutstyr: Nikon D850, Nikon 70-200mm, Nikon 24-70mm
På Yr-meterologane fann eg gode forklåringar på fenomenet som opptrer år om anna i nordlege strok og helst vinterstid. Her kan me lese at vêret vårt- nedbør, vind, torden…..- dannes i troposfæren; den nedre del av atmosfæren. I nordlege strok strekker troposfæren seg opp til 10 km og over tropene opptil 18 km. I stratosfæren (10-50 km) – kor perlemorskyene dannes – er det tørt og normalt ingen vassdamp og dermed ingen skyer.
Perlemorskyene dannes – enkelt sagt – når luft grunna sterke vindar på bakken blås oppover fjellkjeder og blir pressa opp i stratosfæren. Dette kalles fjellbølger på meteorologispråket. I stratosfæren kondenserer lufta.
Perlemorskyene ser me best på morgon og kveld når sola er like under eller over horisonten. Sollyset reflekteres og brytes i skyene. Det finnes ulike typar perlemorskyer alt atter kva kjemiske stoff dei inneheld i tillegg til vassdamp.
Å fotografere perlemorskyer er ikkje lett. Kontrasten mellom lysande objekt på himmelen og mørk bakke blir stor. Det er vanskeleg å få med både detaljar på bakken og fargespelet i skyene. Eg skulle nok brukt eit delt/gradert filter som kunne dempa lyset på himmelen. I ettertid har eg redigert med «nennsom hand» i Adobe Lightroom for å få fram fargespelet i skyene utan at resultat blir for glorete.
Når landskapet er snødekt, sola er på veg «vestover» og skyene ligg slik til at dei reflekterer sollyset, kan vi få eit spektakulært lys like før mørket overtar. Ettermiddagsstund på Storwartz ein av desse dagane. Perlemorskyene kasta eit rødleg/fiolett lys over landskapet- reine «dommedagsstemninga»!
Om det var heilt slik som fotoet over viser, er eg ikkje heilt sikker på, men eg trur det er omtrent rett. Kameraet med ibuande elektronikk og sensorar lar seg ofte lure når lyset er som dette.
Fotobloggen til Thorleif Thorsen 