2020 VEKE 7

Norsk Ornitologisk forening har nyleg gjennomført den årlege Hagefugltellinga -og oppsummerer resultatet slik på nettsida:

Det ble nok et år med strålende oppslutning om Hagefugltellingen. Fra 9 000 hager ble det rapportert i overkant av 460 000 fugler. Det milde være over store deler av landet under årets telling fikk tildels store utslag. Flere finkearter hadde en rekordartet opptreden, mens meisene hadde nok et dårlig år.

Dette var den 13 tellinga sidan oppstarten i 2007. Målet med arbeidet er å få ein oversikt over fugleartar som overvintrar og antal fuglar. Metodikken er at folk observerer og tel fuglar i eigen hage og ofte i tilknytning til at ein legg ut mat til fuglane. Ved å samanlikne tal for mange år kan ein seie noko om status for dei ulike artane og utviklinga over tid.

Fotografia her er frå fòringa i tuntreet ein dag kor det lava ned med snø. Eg stilte meg opp og satsa på at fuglane ville oppsøke meg eller komme på fotohold. Nikon D850, Nikon 200-400mm, iso 1000.

Fòring av fuglar om vinteren har endra seg mykje dei siste ti-åra. I mi skuletid var snekring av fuglabrett ein obligatorisk oppgåve på sløyden. Det blei satt opp på ein høveleg plass og fylt med gamalt brød. Solsikkefrø var ukjent. Og så kunne me kaste ut gamle epler eller henge opp sauetalg i eit tre. Rundt julatider blei eit fuglanek satt opp. Men ingen systematikk i foringa.

Foringsplassen er no ein stad med foringsautomatar fylt med solsikkefrø, havre, villfuglblandingar, meiseboller i plastnett eller eigenproduserte sjølkomponerte meiseboller. På nett er det diskusjonar om kvaliteten på solsikkefrøa og utveksling av oppskrifter på «meiseboller». Ein tur innom Felleskjøpet illustrerer og utviklinga godt. Avdelinga for utstyr til fugleforing veks fra år til år med stadig nye produkt. Og lurar du på kva du skal kjøpe, så kan du jo starte med eit «nybegynnersett»!

» I dag regner man med at ca. 400 000 nordmenn er involvert i fuglefòring, og disse kjøper ca. 16 000 tonn med «villfuglmat» årlig. I tillegg er det mange som lager sitt eget fuglefòr, så her snakker vi om store mengder mat. Selv om viltlevende norske fuglearter er skapt for å leve i vårt tøffe vinterklima, så vil nok et fugleforingsplass gjøre livet enklere og i tillegg gi oss mennesker gode opplevelser og underholdning. » (Norsk Ornitologisk forening)

Felleskjøpet på Røros sel no nærare 30 tonn fuglafrø årleg! Mesteparten er solsikkefrø. I tillegg kjem det som seljes på Prix, REMA, KIWI, MEGA og Europris. Me kan jo undre oss over korleis «småfuglane» overlevde før me begynte å legge ut mat til dei. Eller om det har blitt fleire granmeiser no når dei kjem til dekka bord over heile kommunen?

Ingen ting tyder på at foringa me bedriv har store effektar på dyrelivet. Artane som me har på fuglebrettet, er nesten utan unntak artar som er tilpassa vårt klima som meiser og dompap. Finn dei ikkje mat på fuglebrettet så er det alltid anna mat å finne. Men dei er som oss mennesker og tar det som smaker best og er letteast tilgjengeleg. Mange melder i år at det er mindre fugl å sjå. Det kan nok stemme. Vinteren har vore mild samstundes som det legges ut frø nesten «overalt».

Kvart år når det kjem ein del snø og blir kaldt, blir det diskusjon om at me må fore småfuglane – underforstått at dei er avhengig av den maten me legg ut. Og lar våren vente på seg, kjem det formaninger om å fylle på med solsikkefrø. Men fuglane greier seg utan solsikkefrø.

Men eg vil ikkje underslå at å legge ut mat til «småfuglane» er artig og gjev mykje tilbake til den som er fôrvert. Og skadeleg er det heller ikkje.

Resultatet frå årets registrering er nettopp klårt. Totalt blei det talt opp 460 000 fuglar i 9000 hagar over heile landet. I år blei det sett uvanleg mykje grønsisik og bjørkefink. Ein mild vinter er ei forklåring på det saman med god frøsetting hos bjørk, or og bøk. Meisane var færre en tidlegare år og skyldes truleg dårleg hekkesesong i 2019.

Resultatet frå årets telling kan lesas på nettsida til Norsk Ornitologisk forening

Kjøtmeisen er vanlegaste art i norske hagar. I 93% av opptalte hagar blei det talt opp 61 039 kjøtmeiser. Blåmeisen var nr 2 og opptrådde i 83% av hagane med 42 055 individ. Tala for nr 3 på lista – skjæra – er 71% og 25 136.

Spettmeis nr 5 på Hagefugllista. Sett i 38% (3441) av hagane med tilsaman 7 172 individ.
Ikkje alltid lett å få foto av granmeisen!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s