2020 VEKE 4

Fotobloggen har ærfugl som fototema denne veka. Eg hadde nyleg ein fotodag ved Straumen i Inderøy kommune kor eit stort antal ærfugl overvintrar. Straumen er namnet på kommunesenteret i Inderøy kommune men og namnet på den kraftige tidevannstraumen mellom Trondheimsfjorden og Børgin eller Borgenfjorden som det står på karta.

I 1885 blei det satt i drift ei kvern som utnytta dei store vassmengdane som fire gonger dagleg strømmer gjennom Straumen. Kverna var bare i drift i sju år. I dag er det restaurerte/oppattbygde murar frå kverntida som er minne om den tida.

Det blei ein dag med trøndervêr – regn og sol men mest regn. Surt vêr: Regnbyger i januar, eit par varmegrader og vindtrekk frå vest er ikkje vintervêr å foretrekke. Varierande fotoforhold altså men regnvêr har og sin sjarm og fotografiske utfordringar. Eg hadde ei tilsvarande fotoøkt her i fjor, men då var det kuldegrader, sol og snødekt landskap.

Midt på dagen blei det opphold og lyset blei fint for ei kort stund. Tok dette fotoet av ærfuglane ute på Børgin. Fotoet er beskåre og etterbehandla. Fornøyd!

Portrett av ærfuglen – Somateria mollissima. Hannen er vel kjent med sin karakteristiske svarte og kvite fjørdrakt med rosa bryst og grøn nakke. Men hoa er vel så vakker med sin brunspetta fjørdrakt.

Ærfuglen er vår største dykkand og hekkar langs heile kysten. På nettsida til Artsdatabanken kan me lese meir om ærfuglen.

«Ærfuglen er vidt utbredt på den nordlige halvkule. Den er blant de mest robuste artene og kan hekke så langt nord som det finnes åpent hav om sommeren, og snøbart land til reirplassene.

Totalbestanden i Europa ligger på ca. 2 millioner individer i vinterhalvåret. I Norge er det antatt at det hekker omkring 90 000 par. Halvparten av disse hekker nord for polarsirkelen. I vinterhalvåret er det beregnet et det holder til omkring en halv million ærfugl i vårt land. Av disse finnes ca. 160 000 i Nordland.»

Den biologiske produksjonen i Straumen er stor. Kråkeboller, sjøstjerner og blåskjell er ettertrakta mat for ærfuglen. Det er fasinerande å stå oppe på brua over Straumen og sjå ærfuglane som «beiter». Sjøen er så klar at me kan følge fuglane under vatn.

Livlig når ærfuglflokkane «arbeider» seg gjennom Straumen – enten vatnet renn ut av eller inn i Børgin. Plutseleg som på kommando dukkar heile flokken, er under ei lita stund før dei sprett opp at til overflata fort som ein kork. Slik beiter dei seg oppover mot straumen før dei lar seg drive nedover att og begynner på ein ny runde.

E-kallens «Cooing-calls» som det heiter på engelsk, høyres ofte no og utover mot våren. Svein Haftorn skriv «a-oh! a-oh!» i Norges fugler. I Gyldendals store fugleguide beskrives ærfuglens lydar slik….Hannen har karakteristiske hule myke glissandorop under spillet…..»a-ooh-å»…. Hoa kakler ufortrødent «gak-ak-ak-ak…» som en fjern liten fiskeskøyte.»

Sjøl om det er ei stund til hekketida kurtiseres det ivrig flokken. Fuglar – begge kjønn – reiser seg opp og slår med vingene. Eller bevegelsen som kalles «Neck-Jerk display» i engelsk litteratur og kan oversettes med nakkedust-bevegelse? Kan se litt komisk ut når e-kallen bøyer hovudet bak og så med stiv nakke bikker overkroppen framover att.

Leik med lang eksponering.

Fjørdrakten – tett på

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s