Siste stopp på rundturen på Falklandsøyane er Volounteer Point nordøst på Øst-Falkland. Kongepingvinen – Aptenodytes patagonicus – er mål for oppholdet her. På Volounteer Point hekkar rundt 2 000 par – ein liten del av verdensbestanden på over 2 millionar par. Men dette er nok ein av koloniane som er lettast tilgjengeleg. Dei største koloniane finns i det som heiter det indiske Sørishavet med opptil 450 000 par!

Å komme til Volounteer Point frå Stanley er ikkje liketil: Ein times biltur på veg og deretter ein drøy time offroad. Det er ikkje berre å kjøre dit på impuls. Sjåfør må leias og tillatelse innhentas. Bil med sjåfør koster £200.- og pris for dagturister er £15. Volounteer Point ligg under settlementet Johnsons Harbour. At det er store areal tilknytta gårdane her, illustrerer sauetalet godt – ca 9 000! På Volounteer Point skal me overnatte på «shanty-en» der – lokalt navn på overnattingsplass. Derek og Drudi Petterson leier shantyen og har oppsyn med trafikken til stranda og kongepingvinkolonien. Overnatting må bestillas i god tid då det bare er fem senger for utleie her. Det er fleire års ventetid for å få overnatting i dei beste periodane.

Kongepingvinen saman med den litt større keiserpingvinen er vel det som mange forbind med pingvinar. Dei har ein litt «menneskeleg» oppførsel der dei vandrar oppreist i flokk. Fotogene er dei og og har vore tema i mange filmar. Pingvinenes marsj er ein kjent film. Animasjonsfilmen Madagaskarpingvinene ein anann.

Det blir fort mange eksponeringar med slike spennande modellar. Fristande å leike seg i det digitale mørkerommet i ettertid.




Kongepingvinen er den nest største av pingvinane og blir mellom 70-100 cm høg. Vekta varier frå 9-15 kg alt etter . På land kan kongepingvinen virke litt klosset. I sjøen svøm dei med ein fart på opptil 9 km/t. Dei kan symje opptil 900 km vekk frå kolonien for å fange mat.

Kongepingvinens hekkesyklus er litt lenger enn eit år. I løpet av tre år rekk dei å hekke to gonger. Fuglane kjem inn til kolonien i september/oktober for å myte. I forkant av mytinga êt dei seg opp. Når dei myter taper fjørdrakten isolasjonsevna si slik at dei må vere på land i opptil 30 dagar. Kroppsvekta reduseres då med opptil 30% i denne perioden. Etter mytinga er fuglane ute på havet for på ny å ête seg opp før hoa legg det eine egget. Rugetida er 55 dagar. Hannen står for store delar av ruginga. Etter klekkinga går det 30-50 dg før ungane kan vere for seg sjølve mens dei vaksne er ute på havet. I denne tida trykker ofte ungane seg saman i store grupper både for å holde på varmen og som vern mot fuglar som storjo. Perioden kalles ofte for crèche eller barnehagetida. Foreldra fôrer dei kraftig slik at dei kan veie opptil 12 kg og er på er på storleik med foreldra, for å førebu dei til vinteren I vintermånadane -mai til september -er dei vaksne fuglane vekke frå kolonien. I høyden kan ungane få mat kvar 5. eller 6. veke. Og i verste fall går det 3-4 månader utan at dei fôres. Utpå våren i september/oktober forlet dei kolonien. Vekta er då rundt 75% av vekta til ein vaksen kongepingvin.

Kongepingvinen legg eit egg. Den vaksne fuglen – oftast hannen – står og ruger. Egget ligg inni ei hudfold oppå beina. Om egget av ein eller annan grunn triller vekk frå fuglen som ruger, så har ikkje fuglen refleksar for å trille det attende og inn i hudfolden. Dei øvrige pingvinartane bygg reir eller graver reirholer som magellanpingvinen.

Nyklekka unge som mates. Ungane til kongepingvinen (og keiserpingvinen) har ikkje dun når dei klekkes i motsetnad til dei øvrige pingvinartame. På pingvinen bak ser me konturane av egget som ligg inne i rugeposen.

Det var ikkje mange store ungar atte i kolonien. Desse blei klekka på nyåret i fjor og er snart klare for å forlate kolonien. Det er berre litt ungdomsfjør som må mytas først.

Kvilelaust vandrar kongepingvinane fram og tilbake på stranda. Stoppar opp, ser seg om før dei på ny går vidare på pingvinvis.


Etter mykje «om og men» kaster flokken seg uti bølgene.

Like brått som dei kasta seg uti, kjem dei opp att.

Ei sjøløve av arten søramerikansk sjøløve er observert av flokken. Denne gongen blei det ikkje fangst på sjøløva. Sjøløvene jakter pingvinar både ute i sjøen og på land. Dei symjer så nær land som råd er før dei rusher opp og fanger ein pingvin som ikkje er rask nok med å kome seg vekk

Her har jakta vore vellukka. Kjempepetrellane êt på restane av ein kongepingvin drept av ei sjøløve.

Og når pingvinskrotten driv på land, overtar kalkunkondoren


Samarbeidsvillige fotoobjekt.

Oversyn over kolonien. Kongepingvinen er ein art som har hatt ein positiv bestandsutvikling. Og denne kolonien har vokse sterkt dei seinare åra.

Lyden til dei enkelte pinvinane er det som gjer at dei finn fram til rett make eller eigen unge. Sjølve reviret «flyttes» litt ettersom pingvinen flytter seg. Men dei liker å ha eit revir på ca ein kvadratmeter.


Magellanpingvinane set og sit preg på Volounteer Point – både kveld og morgon. Deira eselliknande rop høyres heile tida. Avsluttar denne bloggen med nokre småromantiske foto frå kveld og tidleg morgon.





